Helsefagarbeider utdannelse veien til et trygt og meningsfullt yrke

Å jobbe som helsefagarbeider handler om mer enn rutiner og stelletid. Yrket gir mulighet til å gjøre en konkret forskjell for mennesker som trenger støtte i hverdagen. Mange voksne vurderer derfor helsefagarbeider utdannelse som et trygt valg når de ønsker et yrke med både jobbtrygghet og mening.

Under ser vi nærmere på hva utdanningen går ut på, hvem den passer for, og hvordan voksne kan ta fagbrev på en fleksibel måte.

Hva gjør en helsefagarbeider, og hvem passer yrket for?

En helsefagarbeider gir praktisk hjelp, omsorg og grunnleggende helsehjelp til mennesker i alle aldre. Arbeidet skjer ofte i sykehjem, hjemmetjeneste, boliger for personer med funksjonsnedsettelser, omsorgsboliger eller på sykehus.

Typiske arbeidsoppgaver kan være:
– hjelp til personlig hygiene, påkledning og måltider
– observasjon av allmenntilstand og formidling av endringer til sykepleier eller lege
– støtte i sosiale aktiviteter og dagligliv
– samarbeid med pårørende og andre faggrupper
– dokumentasjon og grunnleggende journalføring

Yrket passer for personer som:
– liker å jobbe med mennesker og tåler at hverdagen er variert
– er trygge i møte med sykdom, funksjonsnedsettelser og krevende livssituasjoner
– ønsker fast jobb i en sektor med stor etterspørsel
– trives med praktisk arbeid, men også teori og faglig utvikling

Helsefagarbeidere er etterspurt i hele landet. Kommuner og helseforetak melder jevnlig om behov for flere fagarbeidere. For mange gir fagbrev derfor en stabil vei inn i arbeidslivet, med mulighet for både heltid, deltid og videreutdanning senere.

Hvordan er helsefagarbeider utdannelsen bygget opp?

Utdanning frem til fagbrev som helsefagarbeider består av både teori og praksis. Hovedmålet er at du skal kunne kombinere fagkunnskap med trygg og etisk yrkesutøvelse i møte med brukere og pasienter.

Teoridelen følger læreplanen i videregående opplæring og er gjerne delt i to nivåer:
– helse- og oppvekstfag Vg1
– helsearbeiderfag Vg2

Begge nivåene har tre sentrale programfag:
1. helsefremmende arbeid
2. kommunikasjon og samhandling
3. yrkesliv og regelverk i helsefag

I helsefremmende arbeid lærer deltakerne blant annet om grunnleggende sykepleieferdigheter, hygiene, smittevern, kosthold, fysisk aktivitet og forebygging av sykdom. Her ligger mye av den konkrete kunnskapen som helsefagarbeidere bruker hver dag.

I kommunikasjon og samhandling får de innføring i profesjonell kommunikasjon, etikk, brukermedvirkning, tverrfaglig samarbeid og konflikthåndtering. Gode relasjoner til brukere, pasienter, kolleger og pårørende er avgjørende i helsesektoren, og dette faget legger et viktig grunnlag.

I yrkesliv i helse- og oppvekstfag og yrkesliv i helsearbeiderfag handler undervisningen om lover og regler, pasientsikkerhet, dokumentasjon, arbeidsmiljø og profesjonell rolleforståelse. Her ser man på hvordan helsefagarbeideren skal ivareta både egne rettigheter og plikter, og samtidig bidra til kvalitet i tjenestene.

Mange voksne velger kurs som går over to semester, der første semester dekker Vg1-teorien, og andre semester dekker Vg2. Da får deltakerne en strukturert og overkommelig progresjon med faste undervisningskvelder kombinert med nettressurser som kan brukes når det passer.

Veier til fagbrev: praksiskandidat eller skolemodell

Voksne som ønsker fagbrev, har i hovedsak to veier å velge mellom: praksiskandidatordningen eller skolemodellen/lærlingløp.

For praksiskandidater gjelder disse hovedpunktene:
– minst fem års relevant, dokumentert praksis i helse- og omsorgssektoren for å gå opp til den praktiske fagprøven
– teoretisk eksamen (privatisteksamen) kan tas uten dokumentert praksis
– når teorieksamen er bestått og praksisen godkjent av fylkeskommunen, kan kandidaten melde seg opp til fagprøve

Praksiskandidatordningen passer for dem som allerede har jobbet lenge i hjemmetjeneste, sykehjem, omsorgsbolig eller lignende uten fagbrev, men som ønsker å formalisere kompetansen. Mange velger da et teorikurs for å sikre at de dekker hele læreplanen og blir godt forberedt til eksamen.

For de som følger skolemodellen, ser løpet ofte slik ut:
– fullført og bestått Vg1 og Vg2 (enten ordinært eller som privatist)
– deretter læretid i bedrift, vanligvis rundt to år
– teoretisk og praktisk fagprøve mot slutten av læretiden

Har en allerede allmennfag/fellesfag fra tidligere videregående opplæring, kan en ta privatisteksamen i programfagene for Vg1 og Vg2. Deretter kan man søke lærlingplass for to år og avslutte med fagprøve. Mange voksne velger denne kombinasjonen når de ønsker en mer tradisjonell vei frem mot fagbrev.

Teorieksamen gjennomføres som privatisteksamen i fylket der kandidaten bor. Eksamen må være bestått før fagprøven. Fagprøven består så av både en teoretisk del og en praktisk del som gjennomføres i en virksomhet og vurderes av sensorer fra fylkeskommunen.

Fleksible kurs for voksne nettbasert og kveldsundervisning

For voksne med jobb, familie og andre forpliktelser er fleksibilitet avgjørende. Mange kurs i helsefagarbeiderfag er derfor organisert som digitale klasserom eller nettstudier med faste undervisningskvelder. Deltakerne logger seg på via nett, følger underviser i sanntid og kan stille spørsmål og delta i faglige diskusjoner.

I tillegg får kursdeltakere ofte:
– tilgang til en pedagogisk plattform med tema-forelesninger, oppgaver og fagstoff
– mulighet til å repetere fag når det trengs
– veiledning i eksamensforberedelser og hjelp til å forstå regelverk for privatister og fagprøve

Denne formen gjør det mulig å ta utdanning ved siden av full jobb. Mange opplever at kveldsundervisning kombinert med digitale ressurser gir en god balanse. En kan følge en tydelig plan, men likevel studere når det passer i hverdagen.

Et annet viktig punkt for voksne er finansiering. Når utdanningen er godkjent av Lånekassen, kan man søke lån og stipend til teoridelen. I tillegg har en del fagforeninger egne stipendordninger som kan bidra til å dekke kursavgift helt eller delvis. For mange senker dette terskelen for å komme i gang.

For de som ønsker en strukturert, praksisnær og fleksibel vei mot fagbrev, kan et to-semesters kurs i Vg1 og Vg2 være et godt valg. Slike kurs gir samlet innføring i alle kompetansemål som kreves for å bestå eksamen og stiller deg sterkere både i møtet med fagprøven og i arbeidslivet.

For mer informasjon om kursopplegg, digitalt klasserom og støtte gjennom hele løpet frem mot fagbrev som helsefagarbeider, kan leseren med fordel se nærmere på Kompetansesenter og bedriftshjelp eller kompetansesenter-bedriftshjelp.com.