Hodesmerter når er det ufarlig, og når bør du reagere?

hodesmerter rammer nesten alle mennesker i løpet av livet. For mange går plagene raskt over, mens andre kjenner på smerter i hodet flere dager i uken og opplever at hverdagen stopper opp. Å forstå hva hodesmerter er, hvorfor de oppstår og når man bør søke hjelp, kan gjøre det lettere å ta gode valg for egen helse.

En kort forklaring er at hodesmerter er smerte i hele eller deler av hodet eller ansiktet, som kan være milde eller svært kraftige, kortvarige eller langvarige. De fleste årsaker er ufarlige, men noen ganger kan smerter i hodet være et tegn på alvorlig sykdom.

Forskjellige typer hodesmerter og vanlige årsaker

Når man snakker om hodepine, skiller fagfolk ofte mellom to hovedgrupper: primære og sekundære hodesmerter.

Primære hodesmerter er hodepine som ikke skyldes en annen sykdom. Selve hodepinen er hovedproblemet. De vanligste formene er:

– Migrene, ofte med pulserende smerte, kvalme og lys- eller lydømfintlighet
– Spenningshodepine, som kjennes som et trykk eller stramhet rundt hodet
– Anstrengelsesutløst hodepine, som kommer ved hard fysisk aktivitet
– Klasehodepine og lignende sjeldne hodepineformer, ofte svært intense anfall

Det finnes også smerter som kommer fra nerver i hode og ansikt, for eksempel trigeminusnevralgi, som gir korte, kraftige støtlignende smerter.

Sekundære hodesmerter skyldes en underliggende sykdom eller skade. Her er noen vanlige og noen mer alvorlige årsaker:

– Infeksjoner i kroppen, som influensa eller bihulebetennelse
– Medikamentutløst hodepine ved hyppig bruk av smertestillende
– Sykdom i hode- eller halsområdet, som søvnapné eller tannproblemer
– Hode- eller nakkeskader
– Hjerneblødning, hjernehinneblødning eller blodpropp i hjernen
– Forandringer i trykket i hjerne- og ryggmargsvæsken
– Svulst i hjernen eller inne i skallen
– Hjernehinnebetennelse

Ved de mest alvorlige årsakene kommer hodepinen sjelden alene. Man ser ofte andre tydelige symptomer, som høy feber, stiv nakke, kraftig sykdomsfølelse, endret bevissthet eller lammelser.

For mange spiller også livsstil en rolle. Søvnmangel, uregelmessige måltider, lite væske, mye skjermtid, stress, muskelspenninger i nakke og skuldre, alkohol og enkelte matvarer kan bidra til mer hodepine. Noen opplever at hodesmertene trigges av hormonelle endringer, som rundt menstruasjon.

Når bør man oppsøke lege og når haster det?

Noen hodesmerter kan man trygt håndtere selv, mens andre krever rask vurdering. Et godt utgangspunkt er å spørre seg: Er hodepinen ny, annerledes eller så plagsom at den påvirker hverdagen?

Man bør kontakte fastlege hvis man har:

– Nyoppstått, økende, daglig hodepine
– Klare endringer i en kjent hodepine
– Hodepine utløst av fysisk anstrengelse eller seksuell aktivitet
– Hodepine kombinert med feber, nattesvette, vekttap eller sterk slapphet
– Ny hodepine og samtidig tilstander som øker risiko for alvorlig sykdom, som kreft, hiv, svært høyt blodtrykk, grønn stær, rusmiddelbruk, graviditet, tiden etter fødsel, bruk av blodfortynnende medisiner eller alder over 50 år

I noen situasjoner må man reagere umiddelbart og ringe 113. Det gjelder for eksempel ved:

– Plutselig, intens lyn fra klar himmel-hodepine
– Kraftig hodepine som blir verre etter hodeskade, særlig med andre symptomer
– Hodepine sammen med høy feber og stiv nakke
– Mental forvirring, kramper eller besvimelse
– Dobbeltsyn eller andre synsforstyrrelser
– Vansker med å bevege arm, ben eller ansikt på ene siden
– Problemer med å snakke eller finne ord

Slike tegn kan peke mot livstruende tilstander i hjernen og skal alltid tas alvorlig.

Utredning, egen innsats og behandling som kan hjelpe

For personer som har lette, sjeldne hodesmerter som går over i løpet av dagen, er det som regel ikke nødvendig med utredning hos lege, så lenge ingen faresignaler er til stede. Har man smerter flere dager per måned eller kraftig nedsatt funksjon, er det derimot klokt å få en vurdering.

Et nyttig verktøy før legetimen er en hodepinedagbok. Der kan man notere:

– Når hodepinen starter og hvor lenge den varer
– Hvor i hodet smerten sitter
– Hvordan smerten kjennes (trykk, dunking, stikking og så videre)
– Om smerten kommer i anfall eller ligger der hele tiden
– Hva som utløser eller forverrer smerten
– Hva som lindrer
– Andre symptomer, som kvalme, lysømfintlighet eller svimmelhet
– Hvilke medisiner man tar og hvor ofte

En slik oversikt gir legen et tydelig bilde og gjør det enklere å skille mellom de ulike typene hodesmerter og finne riktig behandling. I noen tilfeller vurderer legen tilleggsundersøkelser, for eksempel MR av hjernen, men ved vanlige primære hodepinetyper er dette ofte unødvendig.

Behandlingen tilpasses diagnose og hvor mye plagene påvirker livet. Noen sentrale prinsipper er:

– Mange milde hodepiner går over uten behandling
– Reseptfrie smertestillende kan brukes ved korte, moderate anfall men helst ikke for ofte
– Ved langvarig og hyppig bruk av smertestillende kan man utvikle medikamentutløst hodepine, og da er gradvis nedtrapping viktig
– Fysioterapi, avspenning og trening kan hjelpe når muskelspenninger i nakke og skuldre bidrar til smerten
– Ved migrene, klasehodepine og enkelte andre primære hodepinetyper finnes det spesifikke medisiner både for anfall og for forebygging

For mange handler god behandling om en kombinasjon av medisiner, livsstilsendringer og bedre forståelse av egen kropp. Små justeringer i søvn, kosthold, aktivitetsnivå og stressmestring kan gi stor effekt over tid.

Når hodesmerter blir hyppige, sterke eller uoversiktlige, kan en nevrolog med særskilt kompetanse på hodepine gi grundig utredning og målrettet behandling. Nevrohelse klinikk har nevrologisk spesialisert kompetanse og erfaring med ulike former for hodepine og ansiktssmerter, og kan være et aktuelt sted å søke hjelp for dem som trenger mer omfattende vurdering enn hos fastlegen.

Mer informasjon finnes på nevrohelseklinikk.no.